Innlegg

 

Korrupsjon er et globalt problem, med betydelige samfunnsmessige skadevirkninger. Korrupsjon utgjør en trussel mot rettsstaten, demokratiske prosesser, menneskerettigheter og sosial rettferdighet. Verdensbanken, OECD og Economic Forum peker på at korrupsjon er et av de største hindrene for bærekraftig økonomisk, politisk og sosial utvikling. På verdensbasis er det antatt at korrupsjon utgjør ca 5 % av BNP.

For bedrifter kan korrupsjon innebære konkurransevridning og være et hinder for investeringer. Der korrupsjon i virksomheter oppdages innebærer dette også et betydelig omdømmetap. Bedriften kan også straffeforfølges for korrupsjon. Dette kan for eksempel være aktuelt der en ansatt har benyttet bestikkelser på vegne av foretaket.

Norge er blant de land i verden som har de strengeste regler mot korrupsjon. Det ble innført nye bestemmelser om korrupsjon i straffeloven i 2003. I straffelovens § 387 er korrupsjon definert som det «å kreve, motta eller akseptere, gi eller tilby noen en utilbørlig fordel i anledning stilling, verv eller oppdrag».

Både den som tilbyr en utilbørlig fordel (aktiv korrupsjon) og den som aksepterer et slikt tilbud (passiv korrupsjon), kan straffeforfølges for korrupsjon i henhold til straffeloven. I tillegg kan såkalt påvirkningshandel straffes etter straffeloven § 389.

Uttrykket «utilbørlig fordel» er vagt, og hvilke handlinger som omfattes av korrupsjonsbegrepet beror på en skjønnsmessig vurdering. Transparency International Norge har nylig utgitt en samling med korrupsjonsdommer i Norge for 2018. Korrupsjonsdommene er viktige for å belyse hva som er relevante momenter i vurderingen av hva som utgjør en «utilbørlig fordel» og dermed korrupsjon i straffelovens forstand.

Bevisstgjøring av regelverket og etablering av eksterne varslingskanaler er noen av de tiltakene som har vist seg å være effektiv for å motvirke korrupsjon og påvirkningshandel.

Vi tilbyr kurs og oppfølging for bedrifter innenfor regelverket om korrupsjon og varsling.

For mer informasjon om ta kontakt med advokat Line Gjerstad Tjelflaat på lgt@tsadv.no eller + 47 474 45 132.

Det er mange krav som må oppfylles når man skal bygge om eller leie ut bolig. I dag er dette ofte en svært kostnadskrevende og vanskelig prosess. Fra 1. januar 2016 vil det bli enklere og billigere å leie ut eller bygge om egen bolig.

Her er de tekniske kravene det lempes på:

  • Ikke minstekrav til størrelse på bod og oppbevaringsplass. Det gjelder kun et generelt krav om at boenhet skal ha tilstrekkelig plass for oppbevaring.
  • Krav til romhøyde reduseres fra 2,2 meter til 2,0 meter. Deler av rom kan ha skrå himling med lavere romhøyde.

  • Ikke krav til spesielle energibestemmelser bortsett fra et generelt krav om å tilrettelegge for forsvarlig energibruk.
  • Lufting med vindu/lufteventiler anses som tilstrekkelig ventilasjon.

 

  • Ikke krav til trinnfri adkomst, dimensjonering for rullestol, passasjebredder og sideplass ved dør.
  • Ikke krav til radonsperre og tilrettelegging av tiltak i grunnen. Kravet om minimum radonkonsentrasjon i inneluften lempes ikke.
  • Ikke krav til tilfredsstillende utsyn.
  • Ikke krav til at arealet skal ha planløsning som gjør det lett å orientere seg.
  • Ikke krav til at toalett og bad skal være tilgjengelig for personer med nedsatt funksjonsevne – det vil si være tilgjengelig utformet.
  • Vindu som tilfredsstiller krav til rømningsvei anses som tilstrekkelig dagslys

Se mer om endringene på https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/enklere-a-bygge-om-og-leie-ut-egen-bolig-fra-nyttar/id2465552/

 

Høyesterett har nylig avsagt en dom om bortfall av sameieretter på ulovfestet grunnlag. Dommen er interessant fordi den forskyver det tradisjonelle synspunktet for når sameieretter kan anses bortfalt.

Det rettslige utgangspunktet:

Utgangspunktet er at en eier av fast eiendom, enten vedkommende er eneeier eller sameier, er eier av eiendommen frem til eierskapet avhendes ved salg, arv eller annet særlig rettsgrunnlag. Reglene om hevd innebærer at eierskapet i visse tilfeller også kan endres på grunn av lang tids bruk, forutsatt at vilkårene for hevd er oppfylt.

Norsk rett anerkjenner også at eiendomsrett kan opphøre på ulovfestet grunnlag i særlige tilfeller. Det avgjørende er om det – i det konkrete tilfellet – foreligger sterke grunner for å anse eiendomsretten som bortfalt. Høyesterett sine tidligere avgjørelser viser terskelen har vært meget høy. Følgende momenter har blitt tillagt betydning i vurderingen av om det foreligger tilstrekkelig sterke grunner for bortfall av eiendomsrett:

  • Partenes adferd og hvilket inntrykk denne skapte eller var egnet til å skape
  • God tro hos partene
  • Hvilken oppfordring hver av partene hadde til å handle
  • Tiden som er gått
  • Preg av festnet rettstilstand
  • Foretatte investeringer
  • Hva som vil være en rimelig løsning i den konkrete sak

Fast eiendom representerer en særlig viktig verdi både for den enkelte og samfunnet. Endringer i eierskap skjer i det praktiske liv ved formaliserte avtaler, ofte med profesjonell bistand. Hensynet til klarhet i eiendomsforhold tilsier at det bør oppstilles et strengt krav til hvilke grunner som kan innebære bortfall av eiendomsrett på ulovfestet grunnlag. Dette ble også presisert av dommens mindretall.

Saksforholdet i dommen:

I dommen var det tale om en hytteeiendom som var i sameie mellom flere parter. Sameiet ble opprettet i 1939, og hytten ble jevnlig brukt frem til 1960 tallet. Senere ble den mindre brukt blant annet på grunn av manglende vedlikehold. Ut over 1980 tallet var hytten uegnet som fritidsbolig på grunn av slitasje, og partene var enige om at den i praksis stod til nedfalls. I 1992 påbegynte den ene sameieparten rehabilitering som pågikk over 18 år. De andre sameierne brukte den ikke.

Partene var enig om at tomten fortsatt var i sameie, men den part som hadde foretatt rehabiliteringen mente at hytten var i hans eneeie på grunn av den omfattende rehabiliteringen han hadde foretatt. Ingen av de andre sameierne hadde protestert på rehabiliteringen, eller tatt del i kostnader ved denne siden 1990 – tallet.

Høyesteretts vurdering:

Flertallet i Høyesterett kom til at eiendomsretten for de øvrige sameierne var bortfalt, slik at den part som hadde foretatt rehabiliteringen var blitt eneeier av hytten. Dommen er avsagt under dissens, det vil si at dommerne hadde ulikt syn på resultatet. Flertallet synes å ha lagt stor vekt på verdiforholdet før og etter rehabilitering, i tillegg til at ingen av sameierne hadde protestert eller fortatt noe for å sikre sine rettigheter i løpet av en periode på ca 18 år. Selv om parten som foretok rehabiliteringen selv i utgangspunktet hadde oppfordring til å bringe klarhet i forholdene før han påbegynte arbeidet, mente flertallet at handleplikten etter hvert ble mer og mer skjøvet over på de øvrige sameierne. Dersom de mente å ha sine rettigheter i behold, burde de ha foretatt seg noe på et langt tidligere tidspunkt.

Konsekvenser av dommen:

Utgangspunktet er også etter dommen at det kreves sterke grunner for å anse eiendomsrett i fast eiendom som bortfalt, selv om terskelen kan synes noe lavere enn det som har vært tradisjonelt antatt.

Dommen viser at det er svært viktig med klare avtaler om hvilke konsekvenser en sameieparts påkostninger skal ha for de øvrige sameiere før eventuell rehabilitering av gamle bygg foretas. Dette gjelder særlig i de tilfeller bare en/noen av sameierne benytter eiendommen.

Ta kontakt med advokat Line Gjerstad Tjelflaat på lgt@tsadv.no eller 474 45 132 dersom du har spørsmål til fast eiendom.

 

 

 

Utgiftene til advokat må normalt dekkes av den som får bistand. I frykt for å pådra seg høye kostnader, er det derfor mange privatpersoner som velger å la være å gå videre med en sak selv om de mener de har blitt utsatt for urett. I noen tilfeller kan imidlertid utgiftene dekkes av andre, for eksempel en rettshjelpsforsikring.

Hos oss vil vi alltid undersøke om dine kostnader dekkes av en rettshjelpsforsikring eller en annen ordning ved oppstart av et oppdrag.

Hvilke forsikringer dekker utgift til rettshjelp?

Rettshjelpsforsikring inngår i de vanlige tingforsikringer, slik som hus/fritidsboligforsikring, innboforsikring, bil/båtforsikring, reiseforsikring, landbruksforsikring og byggeforsikring.

For spesifikke tingforsikringer som hus/fritidsboligforsikring og bil/båtforsikringer er det kun tvister vedrørende de forsikrede eiendommene eller kjøretøyene som dekkes.

Når det gjelder rettshjelp under innboforsikringen er det tvist som privatperson som dekkes. Dette vil eksempelvis kunne være tvist som følge av personskader, kjøpstvister, tvist om leiekontrakt, tvist om oppfyllelse av kontrakter knyttet til innbo, med mer.

Det må foreligge en «tvist» før rettshjelpsforsikringen gir dekning

Utgangspunktet for å få dekning under en rettshjelpsforsikring er at det må være oppstått en tvist. En tvist foreligger når et krav som er fremsatt er bestridt, helt eller delvis. Det er ikke noe krav om skriftlighet, også muntlige avslag medfører tvist. Ved lengre passivitet vil også tvist kunne anses for oppstått.

Unntak:

Rettshjelpsforsikringene har enkelte typer unntak for hvilke tvister som dekkes. De viktigste unntakene er arv- og familietvister samt tvister vedrørende yrke/erverv.

Forsikringssum:

Forsikringssummen er vanligvis kr 80.000,- eller kr. 100.000,-, men likevel slik at erstatningssummen er begrenset til den verdi tvisten har for sikrede. Hvis tvisten gjelder et prisavslag på kr 10 000, er også utbetalingen begrenset til kr 10 000 selv om forsikringssummen er høyere.

Egenandel:

Egenandelen er en kombinasjon av en fast sum, vanligvis kr 4 000, samt 20 % av det overskytende. Det vil si at du selv må betale kr 400 pr time, dersom timesatsen til advokaten er kr 2 000 etter at egenandelen er betalt. Advokaten vil bare fakturere deg for egenandelen, og fakturerer forsikringsselskapet for det resterende.

Meldefrist:

Når det er oppstått en tvist og man har kontaktet advokat har man en frist på ett år for å melde kravet under rettshjelpsforsikringen. Hos oss vil alltid advokaten undersøke om kostnaden kan dekkes av en forsikring, og vil sørge for at tvisten blir meldt fra til forsikringsselskapet. Benytter man advokat før tvist oppstår regnes ettårsfristen fra tvistetidspunktet, men hvis tvist oppstår før en går til advokat, løper meldefristen fra advokat oppsøkes. Oversittes fristen vil forsikringsselskapet avslå dekning under forsikringen.

Har du spørsmål om rettshjelpsforsikring, ta kontakt med advokat Line Gjerstad Tjelflaat på epost lgt@tsadv.no eller tlf + 47 474 45 132