Innlegg

Advokatfirmaet Tjelflaat & Samdal AS er et advokatkontor på Paradis i Bergen. Vi bistår små og mellomstore bedrifter og privatpersoner innen et bredt felt, blant annet selskapsrett, kontraktsrett,  arbeidsrett, fast eiendom og prosedyre.
Advokatfirmaet Tjelflaat & Samdal AS startet opp i 2016 og består for tiden av 4 fast ansatte, samt kontorfellesskap med advokat Marianne Thunes.

Grunnet økende oppdragsmengde søker vi nå en dyktig og engasjert kollega.

Som ledd i vår utvikling ønsker vi å tilknytte oss en advokat/advokatfullmektig som ønsker å være med  å utvikle virksomheten videre.

Vi søker deg som er faglig sterk, fleksibel og selvstendig.  Du har et genuint engasjement både for våre klienter og for virksomheten. Til gjengjeld kan Advokatfirmaet Tjelflaat & Samdal AS tilby gode muligheter for faglig og personlig utvikling, stor grad av medbestemmelse og et svært godt arbeidsmiljø.

Lønn etter avtale.

Søknad med CV sendes til post@tsadv.no innen 19. august 2018.
Kontakt advokat/partner Line Gjerstad Tjelflaat på lgt@tsadv.no eller 47445132 eller advokat/partner Ørnulf Samdal på os@tsadv.no eller 93014700 for spørsmål om stillingen.
For rette vedkommende kan andre tilknytningsformer vurderes

Den 1.januar 2017 trådte den nye skatteforvaltningsloven i kraft. Loven gir regler for skattemyndighetenes saksbehandling på skatte- og avgiftsområdet, og erstatter den tidligere ligningsloven. Formålet er å styrke skattepliktiges rettssikkerhet i møte med skattemyndighetenes myndighetsutøvelse.

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har bestemt at de norske reglene om tilleggsskatt er straff etter EMK. Hovedregelen er at tilleggsskatt ilegges med en sats på 20 prosent av den skattemessige fordelen.  Det er derfor viktig å være klar over dine rettigheter etter skatteforvaltningsloven, og hva du kan gjøre hvis du mottar et vedtak om tilleggsskatt.

Vilkår for å ilegge tilleggsskatt

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har fastsatt at tilleggsskatt er straff etter EMK. Dette setter særlige lovkrav for ileggelse av tilleggsskatt.

Det sentrale vilkåret for at skattemyndighetene kan ilegge tilleggsskatt, er at det foreligger en opplysningssvikt. Tilleggsskatt skal i utgangspunktet ilegges dersom skattepliktige gir uriktig eller ufullstendig opplysning til skattemyndighetene. Tilleggsskatt kan også ilegges dersom du unnlater å gi pliktige opplysninger. Forutsetningen er at opplysningssvikten kan føre til skattemessige fordeler.

Dersom det først kan konstateres en opplysningssvikt, vil normalt også vilkåret om at opplysningssvikten må kunne medføre en skattemessig fordel være oppfylt.

Høyesterett har fastsatt at skattemyndighetene må kunne påvise klar sannsynlighetsovervekt for at vilkårene for å ilegge tilleggsskatt er oppfylt. Dette innebærer at det må være klart mest sannsynlig at du har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger. Skattemyndighetene må i sitt vedtak begrunne hvorfor de mener at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt i din sak.

Unntaket for tilleggsskatt ved unnskyldelige forhold

Dersom skattemyndighetene med klar sannsynlighetsovervekt kan påvise at lovens vilkår om opplysningssvikt er oppfylt, skal det i utgangspunktet ilegges tilleggsskatt. Dette gjelder likevel ikke dersom ditt forhold må anses som unnskyldelig. Et praktisk viktig spørsmål for skattepliktige som er ilagt tilleggsskatt er derfor hva som kan anses som et unnskyldelig forhold i skatteforvaltningslovens forstand.

Loven nevner ikke konkrete eksempler på forhold som må anses som unnskyldelige. Den tidligere bestemmelsen i ligningsloven listet opp sykdom, uerfarenhet og alderdom som eksempler på unnskyldningsgrunner. Disse unnskyldningsgrunnene vil fremdeles være praktisk viktige etter skatteforvaltningsloven.

For å vurdere om det foreligger unnskyldelige forhold, er det sentrale om du har utvist den grad av aktsomhet som man kan forvente ut ifra din erfaring og innsikt. Det skal tas hensyn til om opplysningssvikten gjelder en enkeltstående feil, der du ellers har opptrådt lojalt overfor skattemyndighetene.

Det er i utgangspunktet opp til deg selv å påberope at det foreligger unnskyldelige forhold. Skattemyndighetene plikter likevel å foreta en vurdering av eget tiltak der det er indikasjoner på at ditt forhold kan være unnskyldelig. Et eksempel kan være der en skattepliktig nylig har bosatt seg i Norge, og enda ikke har tilstrekkelig kunnskap om det norske skattesystemet.

Det er også viktig å være oppmerksom på at skattemyndighetene må kunne påvise klar sannsynlighetsovervekt for at du kan bebreides for å ha gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger.

Dersom du mottar et vedtak om tilleggsskatt

Lovgiver har gitt utrykk for at terskelen for å anvende unnskyldningsgrunner bør senkes ytterligere for vedtak som treffes etter skatteforvaltningsloven. Det er derfor viktig at du klager på vedtaket om tilleggsskatt dersom du mener det kan foreligge unnskyldningsgrunner i ditt tilfelle.

Mottar du et vedtak om ileggelse av tilleggsskatt, må du sende en skriftlig klage til skattemyndighetene innen utløp av klagefristen. Dersom du kan fremlegge dokumentasjon på at det foreligger unnskyldelige forhold, for eksempel en legeerklæring, bør dette legges ved klagen.

Ved behov for bistand i forbindelse med klage på ilagt tilleggsskatt, ta kontakt med advokat Line Gjerstad Tjelflaatlgt@tsadv.no eller tlf. + 47 474 45 132.

Den 1.januar 2018 trådte den nye eierseksjonsloven  i kraft. Loven erstatter tidligere eierseksjonslov av 1997, og innebærer på mange punkter en videreføring av denne. Den nye loven innfører likevel flere materielle og språklige endringer, og tar særlig sikte på å styrke hensynet til forbrukerne.

Det følger av overgangsreglene i lovens § 67 at avtaler eller bestemmelser som er i strid med den nye loven, opphører å gjelde senest ett år etter at loven trer i kraft. Dette medfører at sameiets vedtekter og husordensregler må endres senest innen 1.januar 2019 dersom de er i strid med lovens bestemmelser. Vi anbefaler alle eierseksjonssameier å gjennomgå vedtekter og husordensregler grundig i god tid.

Det kan også være en fordel å foreta en språklig revisjon av vedtekter og husordensregler, slik at begrepene som brukes samsvarer med lovens terminologi. I dette innlegget gir vi en kort oversikt over praktisk viktige endringer i loven.

Den nye eierseksjonsloven viser til plan -og bygningsloven på flere punkter, og innfører blant annet et vilkår om at seksjonering til bolig bare kan skje dersom søkeren kan dokumentere at seksjoner angitt i søknaden er lovlig etablerte boenheter slik plan- og bygningsloven definerer dette.

Noen praktiske endringer i ny eierseksjonslov

  • Leier av bolig på tidspunktet for seksjonering hadde etter den tidligere eierseksjonsloven en rett til å kjøpe boligen. Denne kjøperetten er fjernet i den nye loven.
  • Sameier med bruksrett til bolig gis rett til å kreve seksjonering ved å fremsette krav om seksjonering til tingretten. Den tidligere eierseksjonsloven krevde flertallsvedtak for slike beslutninger.
  • Loven inneholder nye regler om vedlikeholdsplikt og erstatning ved forsømt vedlikehold. Lovens §§ 32 og 33 inneholder en regulering av henholdsvis seksjonseieren og sameiets plikt til å vedlikeholde bruksenheten. Videre følger regler om seksjonseiers og sameiets erstatningsansvar ved manglende vedlikehold i §§ 34-36.
  • Det gis nye regler om parkering og andre tiltak for seksjonseiere med nedsatt funksjonsevne i § 26. Sameiet må i sine vedtekter sikre at parkeringsplasser som etter plan -og bygningsloven skal brukes av personer med nedsatt funksjonsevne, gjøres tilgjengelig for disse.
  • Etter lovens § 25, første ledd kan en seksjonseier med samtykke fra styret anlegge ladepunkt for elbil og ladbare hybrider i tilknytning til en parkeringsplass seksjonen disponerer. Styret kan bare nekte å samtykke til å anlegge slikt ladepunkt dersom det foreligger saklig grunn.
  • En eller flere seksjonseiere i sameiet kan nå få vedtektsfestet enerett til å bruke deler av fellesarealene i inntil 30 år. Dette følger av lovens § 25, femte ledd.
  • I lovens § 50 innføres flertallskrav for særlige bomiljøtiltak som går ut over vanlig forvaltning.
  • For tiltak som medfører økonomisk ansvar eller utlegg på mindre enn fem prosent av årlige felleskostnader kreves vanlig flertall, mens tiltak som medfører økonomisk ansvar eller utlegg på mer enn fem prosent krever minst to tredjedeler av avgitte stemmer på årsmøtet.
  • Dersom tiltaket medfører samlet økonomisk ansvar eller utlegg for enkelte seksjonseiere på mer enn halvparten av folketrygdens grunnbeløp på det tidspunktet tiltaket besluttes, kan tiltaket bare gjennomføres dersom seksjonseierne uttrykkelig sier seg enige i at tiltaket skal gjennomføres.
  • Loven innebærer en forenkling av regnskap -og revisjonsreglene. Etter § 65 første ledd skal sameier med 21 eller flere seksjoner ha én eller flere statsautoriserte eller registrerte revisorer. Sameier med 20 eller færre seksjoner kan ved årsmøtet vedta at sameiet skal ha en revisor valgt av årsmøtet.

For en gjennomgang av sameiets vedtekter, ta kontakt med advokatfullmektig Evelinde Mellem Iden på epost: emi@tsadv.no/ tlf +47 902 62 575 eller advokat  Line Gjerstad Tjelflaat på epost: lgt@tsadv.no/ telefon + 47 474 45 132.

 

Hva skjer med dine private midler og hvem ivaretar dine interesser dersom du blir syk, dement eller på annen måte ute av stand til å handle selv på egne vegne?

Dersom du ikke oppretter en fremtidsfullmakt er utgangspunktet at det oppnevnes en offentlig verge for deg.

I vergemålsloven – LOV-2010-03-26-9 – kapittel 10  er det gitt regler om fremtidsfullmakt, som et privatrettslig alternativ til offentlig vergemål.

Etter disse reglene kan enhver privatperson opprette et dokument som gir nærstående eller andre hun/han har tillit til, myndighet til å forvalte fullmaktsgivers økonomi og personlige interesser en gang i fremtiden. Vilkåret for at fullmakten skal komme til anvendelse, er at fullmaktsgiver rammes av ulykke eller sykdom som innebærer at vedkommende ikke lenger er i stand til å ta vare på egne interesser.

Fremtidsfullmakten skiller seg fra en vanlig fullmakt, ved at det stilles noe strengere krav til formen for opprettelse, samt i det at den først kommer til anvendelse dersom vilkårene skulle inntreffe – frem i tid. På samme måte som en vanlig fullmakt, kan den imidlertid trekkes tilbake eller endres av fullmaktsgiver på ethvert tidspunkt vedkommende måtte ønske, i forkant av at vilkårene er inntruffet.

Fremtidsfullmakt må gis skriftlig, med vitnepåtegning. Innholdet bestemmer fullmaktsgiver selv, med noen begrensninger. Fullmakten gjelder som en instruks til fullmektigen om hvordan økonomi og annet fullmakten regulerer, skal ivaretas og forvaltes. Fullmektigen er altså bundet av de bestemmelser fullmakten selv inneholder. Loven stiller også visse krav til hvem som kan være fullmektig. Det vanlige er at ektefelle, samboer eller barn oppnevnes.

Hvor dokumentet skal oppbevares bestemmer fullmaktsgiver. Det kan lagres både hos fullmektigen og hos nærstående, så vel som på din mappe hos fastlegen.

Tidspunktet for at fullmakten kommer til anvendelse, bestemmes av fullmaktsgivers helse.

Dersom fullmektigen vurderer situasjonen slik at tidspunktet er inntruffet, skal både fullmaktsgiver selv og nærmeste pårørende, varsles om dette. For tilfeller som gjelder eksempelvis demens, skal Fylkesmannen kontrollere at vilkårene faktisk er inntruffet, i samsvar med lovens krav og fullmaktens innhold.

Uten en fremtidsfullmakt vil det offentlige, dersom du settes under vergemål, få en større innflytelse over ditt liv enn det du kanskje selv ønsker.

Fremtidsfullmakten skal bidra til at din økonomi og dine interesser ivaretas i tråd med det du selv ville ønsket om du var frisk. En fremtidsfullmakt kan gjerne inngås i sammenheng med opprettelse av testament, men kan også opprettes alene.

Advokatfimaet Tjelflaat & Samdal AS i kontorfellesskap med Advokat Marianne Thunes  tilbyr bistand til opprettelse av fremtidsfullmakt. Som advokater er vi underlagt lovbestemt taushetsplikt. Ta kontakt Med Marianne Thunes på marianne@advthunes.no eller + 47 906 83 452 for spørsmål om fremtidsfullmakter eller testament.

Varsling på arbeidsplassen

Arbeidsmiljøloven fikk nye regler om varsling i kap 2-A som trådte i kraft 1. juli 2017. I følge reglene skal arbeidsgivere etablere skriftlige rutiner for intern varsling om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Vår erfaring er at klare og kjente varslingsrutiner forenkler prosessen for både arbeidsgiver og varsler ved varsling.

Varslingsrutinen må som et minimum inneholde følgende:

  • en oppfordring til å varsle om kritikkverdige forhold
  • en forsvarlig framgangsmåte for varsling
  • en framgangsmåte for mottak, behandling og oppfølging av varsling

Ut over dette sier ikke loven noe konkret om hva slags tiltak som skal settes i verk. Dette må tilpasses behovet i den enkelte virksomhet og bransje.

Bruk av ekstern varslingskanal

Eksterne instanser som advokatkontorer kan benyttes som varslingskanal. Advokatfirmaet Tjelflaat & Samdal AS tilbyr tjeneste som ekstern varslingskanal for små og mellomstore bedrifter. Som advokater er vi underlagt lovbestemt taushetsplikt. En ekstern varslingstjeneste for bedriften sikrer den uavhengighet til arbeidsgiver som kan være en forutsetning for å nå formålene med de nye varslingsreglene i arbeidsmiljøloven. Varsling som følger arbeidsgivers varslingskanal vil alltid oppfylle lovens krav til forsvarlig varsling, og innebærer derfor en trygghet for virksomhetens arbeidstakere.

Varsling til Advokatfirmaet Tjelflaat & Samdal kan skje anonymt hele døgnet ved elektronisk melding via vår hjemmeside.

Vi tilbyr også etablering / revisjon av skriftlige varslingsrutiner som oppfyller arbeidsmiljølovens krav, kurs om varsling for ledere og ansatte i bedriften, og kan bistå bedriften med oppfølging og rådgivning ved mottatte varsler.

For mer informasjon om vår varslingstjeneste eller andre spørsmål om varsling ta kontakt med advokat Line Gjerstad Tjelflaat på lgt@tsadv.no eller + 47 474 45 132.

Bergen Tidene hadde nylig en artikkel om en uheldig kjøper av en loftsleilighet i Munkelivsgaten i Bergen sentrum. Etter en tid viste det seg at leiligheten hun hadde betalt 2,75 millioner kroner for, ikke var godkjent som en selvstendig boenhet.

Denne saken er dessverre ikke unik. Ofte er det nettopp i forbindelse med boligsalg man oppdager at et bygg mangler formell godkjenning. Manglene godkjenning kan knytte seg til alt fra mindre forstøtningsmurer til mer komplekse tilfeller hvor hele boenheter eller fritidsboliger mangler godkjenning.

Som boligkjøper er det viktig å være klar over at kommunen som regel vil holde deg som ny eier ansvarlig for det ulovlige forholdet. Selv om dette kan fremstå som urimelig for en som ikke har utført det ulovlige arbeidet, er begrunnelsen for regelen treffende; det er nemlig kun du som hjemmelshaver som kan rydde opp i forholdet.

En ulovlighetssak kan være både tidkrevende og vanskelig å håndtere for en fersk boligkjøper. Kommunens mål med ulovlighetsoppfølgingen er å bringe det ulovlige forholdet til opphør. De har i den forbindelse en rekke ulike sanksjonsmidler til rådighet. Mest praktisk er det at kommunen pålegger den nye eieren å rette ulovligheten. I praksis betyr retting enten å rive det ulovlige tiltaket, eller å omsøke det og få det godkjent. Andre aktuelle sanksjoner kan være pålegg om å opphøre bruk eller ileggelse av overtredelsesgebyr (bot). I de mest alvorlige tilfellene kan også forholdet bli politianmeldt.

Dersom forholdet ikke rettes innen fristen kommunen har satt, vil eier som regel bli ilagt dagbøter. Beløpets størrelse fastsettes skjønnsmessig, men settes sjelden lavere enn 500 kroner pr. dag. Det kan dermed bli svært dyrt å ikke innrette seg etter kommunens vedtak.

Vårt beste råd til en som har et ulovlig byggetiltak er å forsøke å rette opp i forholdet så snart som mulig, og ofte er det lurt å komme i dialog med kommunen for å vise vilje til å rydde opp. Kommunens primære mål er ikke å tjene penger på dagbøter, og kan derfor være villig til å gi utsettelser på frister som er satt. Det er likevel viktig at utsettelsen har en forsvarlig begrunnelse, for eksempel at det tar tid å få utarbeidet nødvendige søknader og tegninger.

I tillegg til prosessen mot kommunen, kan en ulovlighetssak ha et rent privatrettslig aspekt ved at du som kjøper kan ha en reklamasjonsrett mot selger. Dette kan for eksempel gi deg krav på prisavslag, erstatning eller heving.

Kjøp av bolig eller eiendom som helt eller delvis mangler kommunal godkjenning, gir ofte masse ekstraarbeid og frustrasjon for de involverte parter. I Advokatfirmaet Tjelflaat & Samdal AS har vi nøkkelkompetanse innen plan- og bygningsrett. Vi har lang erfaring med ulovlige byggetiltak, og kjenner godt til de juridiske prosessene både i kommunen og privatrettslig mellom kjøper og selger. Vi kan for eksempel utforme klager, dispensasjonssøknader, søknader om frafalling av tvangsmulkt eller bistå med annen kommunikasjon med kommunen.

Vårt mål er å finne gode løsninger for deg. Vi sørger for at du får god hjelp i alle faser – fra konstatert ulovlighet til godkjent tiltak.

Har du spørsmål om ulovlige byggetiltak kan du ta kontakt med advokat Line Gjerstad Tjelflaat på telefon +47 474 45 132 eller epost lgt@tsadv.no

I en nylig avsagt dom angående oppløsning av et sameie kom Høyesterett til at oppløsningsretten etter sameieloven ikke var fraveket selv om sameieavtalen inneholdt detaljerte reguleringer om forkjøpsrett for sameierne. Dommen viser at hvis retten til å oppløse sameie skal fravikes må dette klart fremgå av sameieavtalen – det er ikke tilstrekkelig for å oppheve oppløsningsretten at det avtales hvordan forkjøpsretten skal utøves.

Les dommen i sin helhet her eiendomstvist
Hr-2016-386-a

to late 

Hvis du har eller vurderer å avtale en forkjøpsrett eller en annen løsningsrett til fast eiendom er det viktig å være klar over at disse bortfaller automatisk etter løysinglovas regler etter en viss tid.

En løsningsrett er den retten noen har til å overta en fast eiendom når eiendommen senere likevel skifter eier, eller på et annet tidspunkt. Felles for alle slike heftelser er at de innebærer en vesentlig heftelse på den aktuelle eiendommen og som oftest også et reelt verdiminus for eiendommen. Lovgiver konkluderte derfor med at det var ønskelig med en lovfestet maksimal varighet for slike rettigheter.

Forkjøpsretter og andre løsningsretter kan som hovedregel ikke stiftes for mer enn 25 år. Dette fremgår av løysinglova § 6. Loven er preseptorisk – det vil si at den ikke kan fravikes ved avtale. Når det er gått mer enn 25 år faller rettigheten altså bort, selv om det står i avtalen at den skal vare lenger. Det er likevel enkelte viktige unntak fra hovedregelen.

Unntak:

Reelle rettigheter:

Det første unntaket gjelder forkjøpsrett som er knyttet til fast eiendom-såkalte reelle forkjøpsretter- forutsatt at eiendommen løsningsrettigheten gjelder er utskilt fra eiendommen som er rettighetshaver eller er egnet til å bli sammenføyd med denne. Reelle rettigheter er rettigheter som er knyttet til en eiendom og ikke til en person, slik at det i praksis er den som til enhver tid er eier av den aktuelle eiendommen som har rettigheten.

I mange tilfeller kan det være vanskelig å avgjøre om en rettighet er personlig eller reell. Avtalen mellom partene må da tolkes på vanlig måte for å finne ut hva som har vært meningen.

Konsekvensen av at det legges til grunn at en forkjøpsrett er reell er at det ikke foreligger noen tidsgrense for hvor lenge denne forkjøpsretten kan eksistere.

Virksomhet som rettighetshaver:

Løsningsretter som har en bedrift eller annen virksomhet som rettighetshaver faller først bort etter 50 år – med mindre en kortere frist følger av stiftelsesgrunnlaget for rettigheten. Det er imidlertid en forutsetning for å falle inn under denne bestemmelsen at løsningsretten gjelder «grunn til utviding eller tilfang til drift av føretaket».

Lovfestede rettigheter:

Lovfestede rettigheter faller heller ikke bort etter 25 år. Eksempel på en slik lovfestet rettighet er sameieres forkjøpsrett etter sameielova § 10.

Hvordan slettes utdaterte forkjøpsretter?

Dersom det er klart at en forkjøpsrett er ugyldig fordi den er for gammel kan kartverket slette den av eget tiltak. Det innebærer at det ikke er nødvendig at rettighetshaver samtykker til slettingen.

Hva kan rettighetshaver gjøre for å sikre retten?

Dersom fristen for å gjøre en forkjøpsrett gjeldende nærmer seg kan rettighetshaver enten gjøre retten gjeldende eller reforhandle avtalen og avtale en ny forkjøpsrett. Dersom ikke dette gjøres faller retten bort.

 

Har du spørsmål om forkjøpsrett eller andre løsningsretter kan du ta kontakt med advokat Line Gjerstad Tjelflaat på lgt@tsadv.no eller 474 45 132

 

 

 

 

 

 

 

Det kan være kostbart å ikke betale regninger i tide. Dersom man ikke betaler et krav i ved forfall kan man bli pålagt å betale forsinkelsesrente. Reglene om forsinkelsesrente står i forsinkelsesrenteloven.

Begrunnelse for regler om forsinkelsesrente:

Reglene om forsinkelsesrente har som formål å bidra til rettidige betalinger. I tillegg til å gi kreditor en kompensasjon for at betalingen er forsinket, har forsinkelsesrenten altså et element av straff – myndighetene har bestemt at det skal straffe seg å betale for sent.

Når begynner forsinkelsesrenten å løpe?

Forsinkelsesrenten begynner å løpe ved forfall dersom forfallsdato er avtalt på forhånd. Er forfallsdato ikke avtalt begynner forsinkelsesrenten å løpe 30 dager etter at det er sendt skriftlig påkrav til skyldneren.

Det er viktig å være oppmerksom på at forsinkelsesrente bare skal betales dersom forsinket betaling skyldes skyldneren. Hvis den forsinkede betaling skyldes forhold på kreditors side skal det ikke betales forsinkelsesrente.

Hvor mye er forsinkelsesrenten?

Forsinkelsesrenten fastsettes hvert halvår, med virkning fra 1. januar og fra 1. juli. Finansdepartementet har fastsatt forsinkelsesrenten til 9,00 prosent fra 1. juli 2015.I forbrukerforhold er det ikke adgang til å fastsette høyere forsinkelsesrente enn den offentlig fastsatte. De siste 10 årene har forsinkelsesrenten variert fra 8 – 12,75 %. Det innebærer at man må regne ut forsinkelsesrente for hvert halvår. Det finnes flere forsinkelsesrentekalkulatorer på internett hvor forsinkelsesrenten kan regnes ut.

I tillegg til forsinkelsesrente kan kreditor kreve standardkompensasjon på kr 330 ved forsinket betaling – dette beløpet er uavhengig av størrelsen på det opprinnelige kravet. Det vil si at selv om det opprinnelige kravet er på kr 7 eller kr 7 000, vil standardkompensasjonen være kr 330.

Lemping i forbrukerforhold

Dersom en forbruker har rimelig grunn for sin betalingsvegring kan forsinkelsesrenten lempes. Forbrukertvistutvalget har flere ganger lagt til grunn at en forbruker har rimelig grunn for betalingsvegring ved påstått mangel ved en vare selv om forbrukeren ikke får medhold til slutt. Dette er selvsagt avhengig av at forbrukeren hadde en reell grunn til å hevde at det forelå en mangel i utgangspunktet. Manglende betalingsevne er normalt ikke grunnlag for å lempe forsinkelsesrenten.

Hvis du har spørsmål om forsinkelsesrente kan du ta kontakt med advokat Line Gjerstad Tjelflaat på epost lgt@tsadv.no eller tlf 47445132

 

Utgiftene til advokat må normalt dekkes av den som får bistand. I frykt for å pådra seg høye kostnader, er det derfor mange privatpersoner som velger å la være å gå videre med en sak selv om de mener de har blitt utsatt for urett. I noen tilfeller kan imidlertid utgiftene dekkes av andre, for eksempel en rettshjelpsforsikring.

Hos oss vil vi alltid undersøke om dine kostnader dekkes av en rettshjelpsforsikring eller en annen ordning ved oppstart av et oppdrag.

Hvilke forsikringer dekker utgift til rettshjelp?

Rettshjelpsforsikring inngår i de vanlige tingforsikringer, slik som hus/fritidsboligforsikring, innboforsikring, bil/båtforsikring, reiseforsikring, landbruksforsikring og byggeforsikring.

For spesifikke tingforsikringer som hus/fritidsboligforsikring og bil/båtforsikringer er det kun tvister vedrørende de forsikrede eiendommene eller kjøretøyene som dekkes.

Når det gjelder rettshjelp under innboforsikringen er det tvist som privatperson som dekkes. Dette vil eksempelvis kunne være tvist som følge av personskader, kjøpstvister, tvist om leiekontrakt, tvist om oppfyllelse av kontrakter knyttet til innbo, med mer.

Det må foreligge en «tvist» før rettshjelpsforsikringen gir dekning

Utgangspunktet for å få dekning under en rettshjelpsforsikring er at det må være oppstått en tvist. En tvist foreligger når et krav som er fremsatt er bestridt, helt eller delvis. Det er ikke noe krav om skriftlighet, også muntlige avslag medfører tvist. Ved lengre passivitet vil også tvist kunne anses for oppstått.

Unntak:

Rettshjelpsforsikringene har enkelte typer unntak for hvilke tvister som dekkes. De viktigste unntakene er arv- og familietvister samt tvister vedrørende yrke/erverv.

Forsikringssum:

Forsikringssummen er vanligvis kr 80.000,- eller kr. 100.000,-, men likevel slik at erstatningssummen er begrenset til den verdi tvisten har for sikrede. Hvis tvisten gjelder et prisavslag på kr 10 000, er også utbetalingen begrenset til kr 10 000 selv om forsikringssummen er høyere.

Egenandel:

Egenandelen er en kombinasjon av en fast sum, vanligvis kr 4 000, samt 20 % av det overskytende. Det vil si at du selv må betale kr 400 pr time, dersom timesatsen til advokaten er kr 2 000 etter at egenandelen er betalt. Advokaten vil bare fakturere deg for egenandelen, og fakturerer forsikringsselskapet for det resterende.

Meldefrist:

Når det er oppstått en tvist og man har kontaktet advokat har man en frist på ett år for å melde kravet under rettshjelpsforsikringen. Hos oss vil alltid advokaten undersøke om kostnaden kan dekkes av en forsikring, og vil sørge for at tvisten blir meldt fra til forsikringsselskapet. Benytter man advokat før tvist oppstår regnes ettårsfristen fra tvistetidspunktet, men hvis tvist oppstår før en går til advokat, løper meldefristen fra advokat oppsøkes. Oversittes fristen vil forsikringsselskapet avslå dekning under forsikringen.

Har du spørsmål om rettshjelpsforsikring, ta kontakt med advokat Line Gjerstad Tjelflaat på epost lgt@tsadv.no eller tlf + 47 474 45 132