Innlegg

 

Hva skjer med dine private midler og hvem ivaretar dine interesser dersom du blir syk, dement eller på annen måte ute av stand til å handle selv på egne vegne?

Dersom du ikke oppretter en fremtidsfullmakt er utgangspunktet at det oppnevnes en offentlig verge for deg.

I vergemålsloven – LOV-2010-03-26-9 – kapittel 10  er det gitt regler om fremtidsfullmakt, som et privatrettslig alternativ til offentlig vergemål.

Etter disse reglene kan enhver privatperson opprette et dokument som gir nærstående eller andre hun/han har tillit til, myndighet til å forvalte fullmaktsgivers økonomi og personlige interesser en gang i fremtiden. Vilkåret for at fullmakten skal komme til anvendelse, er at fullmaktsgiver rammes av ulykke eller sykdom som innebærer at vedkommende ikke lenger er i stand til å ta vare på egne interesser.

Fremtidsfullmakten skiller seg fra en vanlig fullmakt, ved at det stilles noe strengere krav til formen for opprettelse, samt i det at den først kommer til anvendelse dersom vilkårene skulle inntreffe – frem i tid. På samme måte som en vanlig fullmakt, kan den imidlertid trekkes tilbake eller endres av fullmaktsgiver på ethvert tidspunkt vedkommende måtte ønske, i forkant av at vilkårene er inntruffet.

Fremtidsfullmakt må gis skriftlig, med vitnepåtegning. Innholdet bestemmer fullmaktsgiver selv, med noen begrensninger. Fullmakten gjelder som en instruks til fullmektigen om hvordan økonomi og annet fullmakten regulerer, skal ivaretas og forvaltes. Fullmektigen er altså bundet av de bestemmelser fullmakten selv inneholder. Loven stiller også visse krav til hvem som kan være fullmektig. Det vanlige er at ektefelle, samboer eller barn oppnevnes.

Hvor dokumentet skal oppbevares bestemmer fullmaktsgiver. Det kan lagres både hos fullmektigen og hos nærstående, så vel som på din mappe hos fastlegen.

Tidspunktet for at fullmakten kommer til anvendelse, bestemmes av fullmaktsgivers helse.

Dersom fullmektigen vurderer situasjonen slik at tidspunktet er inntruffet, skal både fullmaktsgiver selv og nærmeste pårørende, varsles om dette. For tilfeller som gjelder eksempelvis demens, skal Fylkesmannen kontrollere at vilkårene faktisk er inntruffet, i samsvar med lovens krav og fullmaktens innhold.

Uten en fremtidsfullmakt vil det offentlige, dersom du settes under vergemål, få en større innflytelse over ditt liv enn det du kanskje selv ønsker.

Fremtidsfullmakten skal bidra til at din økonomi og dine interesser ivaretas i tråd med det du selv ville ønsket om du var frisk. En fremtidsfullmakt kan gjerne inngås i sammenheng med opprettelse av testament, men kan også opprettes alene.

Advokatfimaet Tjelflaat & Samdal AS i kontorfellesskap med Advokat Marianne Thunes  tilbyr bistand til opprettelse av fremtidsfullmakt. Som advokater er vi underlagt lovbestemt taushetsplikt. Ta kontakt Med Marianne Thunes på marianne@advthunes.no eller + 47 906 83 452 for spørsmål om fremtidsfullmakter eller testament.

 

Dersom du ønsker at det du etterlater deg skal fordeles på en annen måte enn etter arvelovens regler må du opprette et testament. For at et testament skal være gyldig må visse formkrav være oppfylt. Det er også noen materielle skranker for hva man kan bestemme ved testament.

Formelle krav til testament:

Hvis formkravene til testamentet ikke er fulgt, er ikke testamentet gyldig. Arven vil i så fall fordeles etter reglene i arveloven. Det er derfor viktig å sørge for at formkravene er oppfylt.

Et testament må være skriftlig og signert av to vitner som testator har godtatt. Vitnene må være over 18 år, ikke være sjelelig svekket og ha kunnskap om at dokumentet er et testament. Begge skal være tilstede samtidig som at testator undertegner dokumentet, eller når han vedkjenner seg sin underskrift hvis han har signert tidligere.

Vitnene må i nærvær av testator og etter hans ønske skrive sitt navn på testamentet. Det er ikke nødvendig at vitnene gjør dette samtidig, men testator må være tilstede når hver av dem signerer testamentet. Vitnene trenger ikke å kjenne innholdet i testamentet – dette kan testator velge å holde hemmelig.

En som er tilgodesett i testamentet eller dennes nærstående kan ikke være vitne. Vitnene bør ikke ha noen tilknytning til de tilgodesette.

Hva bør være med i testamentet?

Testamentsvitnene bør i påskrift på dokumentet opplyse om testator gjorde testamentet av fri vilje og var ved sans og samling. Dersom testamentet ikke er gjort av fri vilje, men av tvang, svik eller lignende er det ikke gyldig. Det er vanlig å formulere påskriften slik:

«Undertegnede testamentsvitner som begge er over 18 år, og som er tilkalt etter NNs ønske, bekrefter at NN har opprettet dette testamentet av fri vilje, at han/hun var ved sans og samling, og at han/hun av eget ønske undertegnet testamentet i vårt samtidige nærvær. Vi har underskrevet testamentet i NNs nærvær».

For å unngå tvil om hvilken versjon av et testament som er nyest bør testamentet dateres. Det er også hensiktsmessig å skrive ned adressen og yrket til vitnene, slik at man kan få tak i dem dersom det skulle være behov for det på et senere tidspunkt.

Uttrykkene i testamentet bør være så presise og tydelige som mulig for å unngå tvil om tolkningen av testamentet i ettertid.

For å opprette testament må man i utgangspunktet være fylt 18 år og ved full sans og samling. Dersom det kan oppstå tvil om testasjonsevnen på grunn av sykdom er det hensiktsmessig å få en lege til å vurdere dette.

Nødtestament:

Noen ganger er det ikke mulig å opprette testament etter formkravene ovenfor. Det er derfor gjort enkelte unntak fra formkravene i arveloven. I de tilfeller der brå og farlig sykdom eller annet nødstilfelle er til hinder for å opprette testament, kan det opprettes et nødtestament. Dette kan gjøres på to måter.

Nødtestament kan gjøres muntlig med to vitner som testator har godtatt. Er det ikke mulig å skaffe vitner kan det opprettes skriftlig testament. Dette må signeres for å være gyldig.

Nødtestamentet er bare gyldig i 3 måneder etter at de alminnelige formkravene ikke lenger er til hinder for å opprette testament.

Hva kan man råde over i testament?

Arveloven begrenser råderetten over eiendeler ved testament dersom man har livsarvinger. I så fall er 2/3 av formuen såkalt pliktdelsarv.  Dette innebærer at en arvelater med livsarvinger kun kan disponere over en tredjedel av arven i et testament. Pliktdelsarven har imidlertid også en beløpsmessig øvre grense på 1 million pr barn, slik at den frie delen av arven blir større desto større formue arvelater etterlater seg.

Et testament som inneholder testamentariske disposisjoner på tvers av arvelovens ufravikelige regler om pliktdelsarv er helt eller delvis ugyldig.

Etterlater man seg ektefelle har ektefellen krav på minstearv etter loven. Ektefellens øvrige arverett kan bare avgrenses ved testament som hun eller han ble kjent med før dødsfallet, med mindre det var umulig eller etter forholdene urimelig å varsle. Denne varslingsplikten gjelder også ved reduksjon av samboers arverett etter loven.

Oppbevaring:

Det er ingen krav til hvordan et testament skal oppbevares, men det bør oppbevares på et trygt sted hvor det vil bli funnet. En praktisk løsning er å oppbevare testamentet hos tingretten.

Tilbakekall/Endring:

Testamentet kan fritt tilbakekalles eller endres med mindre det er opprettet en arvepakt.

Dersom du har spørsmål i forbindelse med arverett kan du ta kontakt med advokat Line Gjerstad Tjelflaat på epost lgt@tsadv.no eller tlf + 47 474 451 32