Innlegg

 

Korrupsjon er et globalt problem, med betydelige samfunnsmessige skadevirkninger. Korrupsjon utgjør en trussel mot rettsstaten, demokratiske prosesser, menneskerettigheter og sosial rettferdighet. Verdensbanken, OECD og Economic Forum peker på at korrupsjon er et av de største hindrene for bærekraftig økonomisk, politisk og sosial utvikling. På verdensbasis er det antatt at korrupsjon utgjør ca 5 % av BNP.

For bedrifter kan korrupsjon innebære konkurransevridning og være et hinder for investeringer. Der korrupsjon i virksomheter oppdages innebærer dette også et betydelig omdømmetap. Bedriften kan også straffeforfølges for korrupsjon. Dette kan for eksempel være aktuelt der en ansatt har benyttet bestikkelser på vegne av foretaket.

Norge er blant de land i verden som har de strengeste regler mot korrupsjon. Det ble innført nye bestemmelser om korrupsjon i straffeloven i 2003. I straffelovens § 387 er korrupsjon definert som det «å kreve, motta eller akseptere, gi eller tilby noen en utilbørlig fordel i anledning stilling, verv eller oppdrag».

Både den som tilbyr en utilbørlig fordel (aktiv korrupsjon) og den som aksepterer et slikt tilbud (passiv korrupsjon), kan straffeforfølges for korrupsjon i henhold til straffeloven. I tillegg kan såkalt påvirkningshandel straffes etter straffeloven § 389.

Uttrykket «utilbørlig fordel» er vagt, og hvilke handlinger som omfattes av korrupsjonsbegrepet beror på en skjønnsmessig vurdering. Transparency International Norge har nylig utgitt en samling med korrupsjonsdommer i Norge for 2018. Korrupsjonsdommene er viktige for å belyse hva som er relevante momenter i vurderingen av hva som utgjør en «utilbørlig fordel» og dermed korrupsjon i straffelovens forstand.

Bevisstgjøring av regelverket og etablering av eksterne varslingskanaler er noen av de tiltakene som har vist seg å være effektiv for å motvirke korrupsjon og påvirkningshandel.

Vi tilbyr kurs og oppfølging for bedrifter innenfor regelverket om korrupsjon og varsling.

For mer informasjon om ta kontakt med advokat Line Gjerstad Tjelflaat på lgt@tsadv.no eller + 47 474 45 132.

Varsling på arbeidsplassen

Arbeidsmiljøloven fikk nye regler om varsling i kap 2-A som trådte i kraft 1. juli 2017. I følge reglene skal arbeidsgivere etablere skriftlige rutiner for intern varsling om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Vår erfaring er at klare og kjente varslingsrutiner forenkler prosessen for både arbeidsgiver og varsler ved varsling.

Varslingsrutinen må som et minimum inneholde følgende:

  • en oppfordring til å varsle om kritikkverdige forhold
  • en forsvarlig framgangsmåte for varsling
  • en framgangsmåte for mottak, behandling og oppfølging av varsling

Ut over dette sier ikke loven noe konkret om hva slags tiltak som skal settes i verk. Dette må tilpasses behovet i den enkelte virksomhet og bransje.

Bruk av ekstern varslingskanal

Eksterne instanser som advokatkontorer kan benyttes som varslingskanal. Advokatfirmaet Tjelflaat & Samdal AS tilbyr tjeneste som ekstern varslingskanal for små og mellomstore bedrifter. Som advokater er vi underlagt lovbestemt taushetsplikt. En ekstern varslingstjeneste for bedriften sikrer den uavhengighet til arbeidsgiver som kan være en forutsetning for å nå formålene med de nye varslingsreglene i arbeidsmiljøloven. Varsling som følger arbeidsgivers varslingskanal vil alltid oppfylle lovens krav til forsvarlig varsling, og innebærer derfor en trygghet for virksomhetens arbeidstakere.

Varsling til Advokatfirmaet Tjelflaat & Samdal kan skje anonymt hele døgnet ved elektronisk melding via vår hjemmeside.

Vi tilbyr også etablering / revisjon av skriftlige varslingsrutiner som oppfyller arbeidsmiljølovens krav, kurs om varsling for ledere og ansatte i bedriften, og kan bistå bedriften med oppfølging og rådgivning ved mottatte varsler.

For mer informasjon om vår varslingstjeneste eller andre spørsmål om varsling ta kontakt med advokat Line Gjerstad Tjelflaat på lgt@tsadv.no eller + 47 474 45 132.